Valg 2009

Prekér Polarisering

En ikke videre oppløftende valgnatt er forbi og vi har fortsatt Arbeiderpartiet i regjering – ja, og så de to andre der! Det er selvsagt skuffende at venstre-blokken ikke får noen reel utfordring, men det er andre ting som tegner mer skremmende for framtida. Ved årets valg har vi sett en dramatisk polarisering vekk fra moderate, sindige sentrum og en illevarslende konsolidering av de tre største partiene. En kan spekulere i grunnen til dette, men resultatet er uansett en bevegelse i retning av et politisk landskap der kun tre partier – og de småpartiene disse måtte finne på å strekke ut en "hjelpende hånd" til (jfr. Siv Jensens nedlatende holdning i går) – styrer Norge. Nå er det ikke sånn at Arbeiderpartiet og Høyre er rabiate drittsekker som vil ødelegge Norge (Ap har hatt od tid på seg til nå), men jeg mener begge disse partiene krever samarbeidspartnere som kan holde dem i ørene når storkapitalen og de lokale korrup... fagforeningene beljer som verst. Partier som kan fremme en human velferdspolitikk (KrF), kvi seg fra å blindt bli med i EU (Sp), sette miljø høyere enn kortsiktig økonomisk gevinst (V og SV) og forsvare nordmenns personsikkerhet mot sterke markedsaktører (V). Jeg er skeptisk til hvor lenge et rød-grønt samarbeid kan fortsette når det er klart for SV hvordan det går å sitte i regjering i skyggen av Jens, men regner samtidig med at SVs egen maktkåthet vil holde dem der til de forsvinner helt. Og hvis de eneste motrøstene i norsk politikk skal komme fra Sp (i stor grad fordi de samarbeider så "godt" med Ap) og et tafatt KrF (i stor grad fordi de nekter å samarbeide med Frp), se da har markedskreftene seiret i dette landet. Fint for rikingene, synd for idealistene.

Jens = Da Man?

Joda, Jens er vel utkåret til valgets vinner og blant de store statsministere og så videre. Valgets vinner basert på en frykt for borgerlig side på grunn av Frp. En av de store fordi ingen som verdsetter mennesker høyere enn penger og er ved sine fulle fem vil avgi en stemme som støtter Frp. Problemet er at disse er mye færre enn det en skulle tro etter valget i 2005: Taktiske Høyre-velgere og Venstres egne skaphøyrefolk har flyktet fra partiet fordi Lars Sponheim sa klart i fra at Venstre ikke ville støtte et parti som går imot så godt som alt Venstre står for. Resultatet er at det humane sentrum svinner hen og man blir stående igjen med to valg. Med mindre man er en rendyrket kapitalist* "må" man altså støtte en rød-grønn regjering – og det betyr Arbeiderpartiet, uansett hvor pent du pynter opp samarbeidet på venstre side. Problemet er selvsagt at Kast-penger-på-problemet-partiet ikke er et humant parti, uansett hvor mye de snakker om velferd. De snakker ikke om løsninger på f.eks. Trygdeproblematikken. For Arbeiderpartiet er det mer nestekjærlighet i å bruke mer penger på trygd til de som ikke trenger det (eller, tør jeg si det; fortjener det?) enn å effektivisere ordninger slik at vi har mer penger til de som faktiske trenger det. Arbeiderpartiet minner mye om Høyre og Frp i så måte; de tror penger løser alt. Problemet er at de ikke tenker på hvordan de skal bruke dem!
Dette valget er et resultat av blant annet en blokkmentalitet som har skissert to alternativer: Et humant, velmenende rød-grønt og et kynisk, hardkapitalistisk mørkeblått. Som jeg prøver å hinte til er det selvsagt mye mer nyansert, særlig hvis sentrumspartiene har fått komme med. Men det er vel sånn stemmekveget har sett det.
Ja, jeg skulle gjerne gratulere deg, Jens, men faktum er at du har ikke gjort noe som er verdt å gratulere for. Fortsett likevel gjerne å anklage borgerlig side for å være ubestemte mens du mumler "Ja, jo, nei, kanskje, vent litt..." til Lofotboring. Det funker visst for deg.

*Du trenger ikke være en amoralsk, grådig tølper for å støtte Høyre. Men et Høyre som støtter de grådige tølperne i Framskrittspartiet...? Hmm...

Frp viser sine beste tall og sin verste side

Til sist vil jeg si noen ord om Frp i denne valgkampen. Av og til glemmer jeg meg og tror at Framskrittspartiet er et ordentlig parti, bare med til tider ekstreme høyrevridde holdninger. Så åpner en Frp'er kjeften og minner meg hvorfor Framskrittspartiet er partiet alle oppegående mennesker elsker å hate. Ved dette valget slo det meg virkelig hvor uspiselig Frp egentlig er. I en stadig mer kjepphøy tone peker Siv Jensen ut sentrumspartiene som synderne for hvorfor det ikke blir en borgerlig regjering. La oss glemme det at de utjevningsmandater Venstre mistet stort sett gikk til Høyre og Frp. Det er bra at Lars Sponheim går av og la oss godte oss over at han ikke kommer inn på Stortinget med det samme! Den urokråka ga jo uttrykk for at han ser Framskrittspartiets politikk som det avskyelige falskspillet det er! La oss glemme at Framskrittspartiet i like stor grad har lukket døra for et bredt borgerlig samarbeid ved å føre en ubønnhørlig høyreekstrem politikk alle vet sentrumspartiene ikke kan gå med på uten å gi avkall på all sin integritet og legge fra seg alle sine holdninger.
Det er ikke noe nytt at Framskrittspartiet skylder på andre for sine egne feil, men når alle de andre partilederne preker samarbeid og forsoning og Siv Jensen legger skyld med en side av kjeften og later som hun er tilgivende i en nedsettende tone med den andre, da stikker det seg ut og forsterker min tro på at Framskrittspartiet er et uhyre som ikke har noe sted i det demokratiske Norge.
Til sist gjør det meg litt vondt når Jensen viser til sine tall og sier, gang på gang at "Dette viser at vi har de tøffeste velgerne" og at de som stemmer Frp står på krava og ikke lar seg lure. Nå skal det vel sies at noen må kanskje overbevises med både argumentene "billig sprit!" og "billig bensin!", men når uføretrygdede, lavtlønnede arbeidere og ansatte i velferdssektoren stemmer på Norges libertarianere og med dette stemmer bort sine velferdsgoder, økonomiske trygghet og sikkerhetsnett, ja da, Siv Jensen, da er de lurt trill rundt!